- Redigert
Veldig usikker på hva jeg skal mene om eierskifte...
Kan sikkert smake godt med noen trofeer. MEN, jeg har ikke utviklet noen sterk form for misunnelse og "har" overfor City som jeg hadde for Utd. Dette fordi jeg har vært veldig likegyldig til trofesankingen til City; det føles nesten som City's trofeer "ikke teller". Ville jeg følt det slik om det var oss i den samme situasjonen? Vet ikke.
For meg handler Tottenham aller mest om IDEEN Tottenham, og det å være litt underdog. Det som først og fremst gjorde meg glad i Spurs, var tro det eller ei, 7.plasser og DRØMMER.
En stor del av de drømmene gikk i oppfyllelse takket være Enic (???) og MARTIN JOL som fikk oss opp på 5.plass. Kunne selvfølgelig tenkt meg at vi hadde noe bedre marginer, og dermed noen flere FA-Cup og Ligacup-trofeer, samt et Europaliga-trofe eller to.
Godt mulig at vi ikke kommer lenger med Enic nå, men som sagt veldig usikker på hva jeg vil føle om et slikt eierskifte det her er snakk om. Det jeg TROR, er at med et oppkjøp fra Quatar eller Saudi Arabia, er det mest sannsynlig "ingen vei tilbake". Med et slikt eierskap tror jeg heller ikke vi vil oppleve den euforien som da vi overraskende hentet Klinsmann, da slike overganger gjerne vil forventes og møtes med lette skuldertrekk.
Som sagt, vet ikke hva jeg synes om det, men har svært mange tanker rundt det. Godt mulig at fem PL-titler på rad vil kurere min skepsis.
Edit: Noen av ankepunktene jeg har mot nåværende styre og stell i klubben er noen for meg merkelige avgjørelser som den slu sparkingen av Jol (der alle unntatt han visste), som hadde fått oss ut i Europaligaen men ikke fikk fortsette, og sparkingen av Mourinho rett før en finale (som jeg idiotisk nok var enig i det og da). Og evnen til å skape flere egne spillere som Kane, King, Stephen Carr, Luke Young osv. Kanskje er vi der igjen med Moore og Lankshear