Madball 1000% enig med deg.
Hva er det dere forsvarer? Dette: ?
Da Ange Postecoglou ankom Tottenham sommeren 2023, var optimismen til å ta og føle på. Han ble hyllet som en modig taktiker med en rørende historie om sin avdøde far – en mann som angivelig elsket offensiv fotball. Postecoglou selv snakket varmt om en angrepsfilosofi som skulle forvandle Spurs til et fryktinngytende, underholdende lag.
Men realiteten? En seig, forutsigbar fotball som til tider har vært mer spennende å se maling tørke enn å følge Spurs på banen.
Hvor gikk det galt?
Fra "Full Throttle" til Halv Gass
Postecoglous signaturstil, inspirert av høyt press og direkte angrepsfotball, har aldri virkelig satt seg i Tottenham. Etter en imponerende start på sesongen har laget gradvis sunket ned i en passiv, retningsløs spillestil hvor ballen sirkuleres uten mål og mening. Det som skulle være et elektrisk angrepsspill, har endt opp som en kollektiv hjernefrys hver gang Spurs nærmer seg motstanderens 16-meter.
Manglende Plan B
En stor svakhet hos Postecoglou er at han nekter å tilpasse seg. Uansett hvor dårlig det går, holder han fast ved sin filosofi – selv når den ikke fungerer. Når lagene begynte å lese Tottenham og straffe deres naive bakre linje, var responsen fra Postecoglou... ingenting. En trener uten evne til å justere seg ender raskt opp med å bli avslørt.
Skadeproblemer – Men Ingen Løsninger
Det er lett å peke på skader som en unnskyldning, men gode managere finner løsninger. Postecoglou har ikke vist noen taktisk fleksibilitet eller evne til å få det beste ut av troppen sin. Resultatet? Spurs ser ofte ut som et lag som verken forstår hva de prøver på, eller hvordan de skal vinne kamper.
Defensivt Kaos
Tottenham har alltid hatt et rykte for å være et forsvarsmessig vaklende lag, men Postecoglou har gjort det enda verre. Ingen beskyttelse foran forsvarsrekka, ingen disiplin i presset, og en evig tro på at midtstopperne skal spille seg ut bakfra – selv når de åpenbart ikke er kapable til det.
Et Lag Uten Identitet
Det mest skuffende er at Tottenham ikke lenger har noen klar identitet. Under Pochettino var Spurs et høyintensitetslag som kunne overkjøre hvem som helst. Under Mourinho og Conte, om enn defensivt, visste laget i det minste hva de skulle gjøre. Nå? Verken angrepsfotball eller defensiv trygghet – bare en udefinerbar grå masse.
Konklusjon: En Trener med Store Ord, Men Liten Effekt
Postecoglous tåredryppende historie om farens kjærlighet til offensiv fotball hadde nok en viss sjarm i starten. Problemet er bare at Tottenham under hans ledelse har vært alt annet enn offensivt og underholdende. I stedet for en revolusjon har vi fått en ustrukturert gjeng som verken skaper nok sjanser eller klarer å forsvare seg.
Og det verste? Det er ikke engang underholdende lenger. Når fansen begynner å se på alternative aktiviteter – som å følge med på maling som tørker – vet man at prosjektet er i ferd med å falle sammen.
Ange Postecoglou kom til Tottenham med store ambisjoner. Nå står han i fare for å bli nok en mislykket manager i rekken av skuffelser.