Har jo blitt ganske vanlig innen fotballen at klubber ansetter folk til å hjelpe til med det mentale og å håndtere det som skjer både på og utenfor banen. Kan være alt fra profesjonell psykolog til en mental coach.
Ikke sikker på hvor vi står der, men er iallefall et fint forebyggende tiltak, som også kan ha en positiv sportslig effekt. Og definitivt ikke noe som var vanlig på Richards tid, ei heller Lennon/Caulkers.
NISO 
Ingen ekspert på området, men mistenker at "mental trening" av en "frisk" person ikke nødvendigvis krever samme kompetanse som det behandle en "syk" person.
Men noe overlap er det sikkert - og meget mulig at en mental trener er godt plassert til å se hvem som evt. burde få help hos andre.
Helt overbevist om at det er ting å hente på "mental trening" dog. Ref feks Emerson.
For meg blir det alltid spørsmål om balanse. Tror ikke det er feil å si at vi nå har et samfunn i "vesten" hvor mange faktisk hadde hatt godt av litt "tough love".
Holdningen om at alle som "sliter" er det synd på og alt de trenger er hjelp tviler jeg på at er ei spesielt god løsning heller.
Å finne den balansen er selvsagt ikke enkelt.
Enig. Akkurat i Alli sitt tilfelle er det dog ikke umulig at "tough" et eller annet snarere er en del av problemet.
Mannen vokste vel opp under ganske utfordrende omstendigheter.
Knut
Absolutt, men jeg vil tro at det neppe er så skarpt avgrenset - selv om praksisen sikkert varierer.
Klart, en person som allerede sliter tungt vil neppe få mye ut av det tilbudet en fotballklubb kan gi. Men at det å jobbe med å mestre mentale utfordringer tilknyttet livet som PL-spiller nok har en forebyggende effekt på mental helse, det er jeg ganske overbevist om.
Tenker ikke da bare på toppidrettsaspektet, men også på utfordringer knyttet til å feks håndtere berømmelse og rikdom (som kanskje er spesielt relevant i Allis tilfelle).
cjmozart Sa nok aldri det lille venn, men som vi alle vet er det kun en selv som kan løse problemet. Dele Alli har nok av penger til alle mulige psykologer, coacher og rådgivere, han har alle verktøy han trenger for å løse problemet dersom han vil. Uten vilje, ingen løsning. Til og med dakal liten psykologene vet dette.
Uten at eg skal samanlikne dei mentale utfordringane eg har slite med siste året med Alli sine, så kan eg med iallefall litt førstehandserfaring (uten å drive og utbrodere det noko nevneverdig) seie at å komme seg til hektene igjenn er ei fin blanding av mange faktorar.
I mitt tilfelle:
Eg var i ein liten spiral. Den peika nedover. En del dårlege avgjerdsler blei tatt før eg innsåg problem.
Eg var heldig nok til å ha ein familie og vener som hjalp meg, så eg hadde ikkje behov for at jobben hjalp meg. Men har man ikkje nær familie eller rette vennar som kan hjelpe, så kan det nok være sjukt vanskeleg å komme seg utav ein nedadgåande spiral som det virkar som Alli har vore i ganske lenge no.
Så kan klubben bidra, så bør den det. Men desverre skjer ingenting uten Alli sin egeninnsats.
Er jo et mulig poeng her og.
Han burde ha råd til hjelp dersom han trenger det ja.
Hele intervjuet:
Ikke noe sjokk dessverre.
Fotballkarrieren er uvesentlig, men håper ved å være åpen om det at han kan finne en eller annen form for "ro" (aner ikke hva man skal kalle det) med fortiden - og at det kanskje kan hjelpe han på banen også.
Anbefaler alle å se hele intervjuet. Sterk kost for de som har fulgt karrieren hans. Samtidig kanskje ikke så overraskende. Dele 
Egentlig syns jeg det er rart at problemet ikke ble fanget opp og gjort noe med mens han var i Spurs.
Han sier det jo litt selv, og det er veldig typisk; i en sånn situasjon gjør man alt for å skjule problemet. Han smiler og er "klovn" som forsvarsmekanisme hver dag på trening og kamp. Man skal være veldig tett innpå personen da for å forstå "uglene i mosen".
Så i alle fall ikke nødvendigvis noe kritikkverdig fra klubbens side, mener jeg.
