Mitt syn er at det i liten grad spres "giftig stemning" under kampene. Unntaket er buing etter endt omgang/kamp slik beskrevet over (hvis man i det hele tatt mener dette er noe som er "giftig" da).
Det som er veldig merkbart er nok i større grad apatien/fraværet av støtte. Publikum snakker mer med sidemannen enn å følge med på kampen, godtar resignert mål i mot "nok en gang", går tidlig hjem osv. Spillerne merker veldig forskjell på når tribunen er likegyldig/resignert og når det lages ordentlig lyd.
Det "giftige" er nok i stor grad noe som mest skjer i sosiale medier samt en og annen weirdo på stadion - men sistnevnte forekommer sjelden basert på min erfaring.
