Isolert sett forstår jeg også logikken. Men jeg sliter med å se en rød tråd der, og fremfor alt synes jeg ikke noen av disse ansettelsene samsvarer med hva det virker som klubben (halvveis) ønsker.
Mourinho og Conte er først og fremst pragmatiske vinnertyper, og ikke folk som liker å balansere dette med å utvikle unge spillere og spille attraktiv fotball. At man tar sjansen på disse skjønner forsåvidt jeg også veldig godt, men umulig å si at det samsvarer med hva man oppfatter at Tottenham skal være.
Nuno vet jeg ikke helt hva er. Han var jo en type man forsøkte å selge inn som en mer utviklende kar, og ga jo forsåvidt folk som Gil og Skipp mye tillit. Fotballen hans derimot er så langt unna "Tottenham way" som du får det. Dessuten kom han inn etter en vår og sommer som ble innledet med at man skulle finne tilbake til "DNAet" til klubben; utvikle spillere og spille attraktiv fotball.
Øverst på lista da var vel Flick, Nagelsmann og ten Hag - folk som faktisk passer den beskrivelsen. Så henter man inn Paratici, som også er en velkjent pragmatiker, og plutselig snur man på en femøring og leter helt andre steder. Ikke veldig rød tråd for meg det heller.
Så er det selvfølgelig alltid en avveining om man skal være pragmatisk eller ikke når det dukker opp gode muligheter. Gjelder forsåvidt både Conte og Mourinho, igjen - jeg ser at det er en type navn som er for fristende til å motstå.