Gary Mabbutt var nok den første. Gazza kanskje den største
All time Favoritt spiller
Thorstvedt var den som fikk meg inn. Men for meg blir det King, han ga virkelig alt for klubben.
Vet ikke om jeg har en, men muligens Modric hva gjelder kvalitet.
King er vanskelig å komme utenom. Klinsmann var fryktelig god for oss. Feil å si at Iversen var en favoritt basert på kvalitet (talentet var der riktignok), men ble en favoritt pga hans bakgrunn. De tre var nok viktigst da jeg var «ung».
Nå bryr jeg meg lite om enkeltspillere på den måten. Derfor jeg er så «kynisk» hva gjelder folk som Kane, Bale osv. Liker gode spillere og «skikkelige» folk, men blir ikke «favoritter» på samme måte.
Starta med Torstvedt, Lineker og Gazza, med hadde Simon Davies som favorittspiller senere og Modric er nok den siste jeg hadde som favoritt.
- Redigert
Sveisen til Waddle. Ellers Ardiles faktisk.
- Redigert
Har aldri elsket en spiller så høyt som Berbatov den korte tiden han var i klubben. Robbie Keane og Gareth Bale må også nevnes.
Schism
Nei det er vel sikkert derfor jeg har hatt samme favoritt spiller i 35 år. Enig at Kung og Modric var verdensklasse omtrent hver gang de spilte. Men Gazza gjorde noe med en ung fyr.(Haha kan tolkes feil) ikke bare begynte jeg å digge Tottenham men blei ordentlig interessert i fotball utenom å spille selv. Og når jeg ser klipp av personligheten og den brutale gjennombruddskraften han representerer ( i en tid hvor det ikke var som med Maradona i England) så kjenner jeg det rykker i foten. 35 år etter
Én favorittspiller klarer jeg ikke. Thorstvedt fikk meg inn og ble en favoritt sammen med Gazza og Paul Walsh (syntes han hadde tøft hår..). Deretter kommer Anderton, Klinsmann, Ginola, Iversen og King på løpende bånd. I litt mer voksen alder Bale og Kane. Men alt blir litt annerledes som voksen. Ginola var et veldig friskt pust i ungdomsskolealder når det egentlig var litt grått i klubben, og alle kompiser gikk i en eller annen rød drakt.
- Redigert
Blei supportar i ein kombo av Thorstvedt og Gazzas frispark i Semien i 91.
Sheringham og Anderton holdt det gåande for meg.
Så i dei "mørke åra" var det Klinsmann og Ginola som holdt meg der.
I vår "nyare" fase har der vore Carrick, Berba, Modric, VdV (mk1), Verthongen og Lloris.
Har alltid likt Kane. Men var aldri den eg "elska". Sjukt nær legendestatus, og muligens den beste vi har hatt. Iallefall når man ser på kor konsekvent han var, over kor lang tid. Men eg har aldri elska han som eg gjorde fks Ginola.
Gløymde Bale. Kampane mot Inter, mot den, av mange ansette som, ein av dei aller beste høgrebackane i verden på det tidspunktet er noke av det sjukaste eg har sett av ein fotballspelar nokon gang.
Andreas Gløymde Bale. Kampane mot Inter, mot den, av mange ansette som, ein av dei aller beste høgrebackane i verden på det tidspunktet er noke av det sjukaste eg har sett av ein fotballspelar nokon gang.
Var på jobb i Vancouver den dagen. Dro tidlig hjem fra kontoret. Kjørte som en gal hjem til leiligheten jeg bodde i. Løp inn på rommet. Skrur på TV’n. Får se siste reprisen av Gomes sitt røde kort. Merkelig nok en av mine verste opplevelser som Spursfans - mens alle andre husker Bale husker jeg bare den ufattelige skuffelsen av å prøve å skulle forstå at jeg hadde gått glipp av 7-8 min og vi var i praksis 0-2 ned og med 10 mann.
Ble for kort tid for meg med Bale. Selv om toppnivået hans er noe av det bedre Tottenham har hatt - kanskje det beste. Litt samme med Ginola. Kan si det samme om Klinsmann, men jeg var yngre og han kom så fryktelig ut fra det blå - samt at han fort kan ha reddet klubben fra nedrykk.
- Redigert
Veldig fin tråd og deilig lesing.
Fotball er følelser. Så viktigere enn hvem som er den beste er følelsene rundt det.
Jeg knyttet meg til klubben da Thorstvedt var der, og Norske spillere i England var stort.
Husker det var stas med Gascoigne, alltid noe som skjedde med og rundt han. Men man kan jo spørre seg om han i det hele tatt hadde vært god nok for den moderne fotballen
Jeg husker jeg ble helt starstruck da Edgar Davids kom til klubben, tenkte wow er vi blitt en storklubb
Eller følelsen da jeg bompa inn i Ledley King og Antony Gardener i London. Greide ikke si noen ting, bare lagde noen rare lyder.
Følelsen av Rose sitt debut mål mot Arsenal, satt på stadion og fikk frysninger.
Eller Edman sitt mål mot Liverpool fra veeeeldig langt hold, husker alle måpte.
Men en enkeltspiller i klubben jeg må dra frem er Moussa Dembele. Hans drivkraft på midten var helt rå.
Passe god på finter, passe god på fart. Men styrken og evnen til å dra av mann og starte angrep var verdensklasse. Noen ganger når jeg så han spille så følte jeg det var som å se en voksen spille mot barn, litt rått parti.
Han var ofte 3 sist på mål, en person man ofte glemmer, men er så viktig.
Han burde få en rolle i klubben hvor han lærer bort dette til yngre spillere.
Dembele var såpass unik at jeg tror ikke han kan lære det bort til noen. Blir litt som at Bale skal lære noen å løpe (ikke sarkastisk ment). Og uten å gå i den diskusjonen er jeg meget uenig i hvor effektiv han var (selv om jeg elsket Dembele på sitt beste som alle andre).
Har ikke sett en CM som Dembele hverken før eller senere. En av de mest unike spillerne noensinne. Litt som Beckenbauer. Hadde kvaliteter som var unike for sin rolle/posisjon.