Jeg mener det er et mye større bilde enn som så.
Man kan mene at norske klubber uansett ikke kan vinne noe i Europa så det beste for alle er at alle andre klubber enn den man selv heier på ryker ut så fort som mulig. Det synes jeg er ei stusslig holdning. Bodø, København, Leicester osv har vist at undre faktisk er mulig. Hadde Rosenborg, Brann eller VIF hatt samme utrolige fremgang som Bodø nå har tror jeg faktisk de klubbene kunne kjempet om å nå en finale i Conference eller til og med EL (slik vel FCK faktisk ikke var milevis unna).
Hvordan skal man komme dit? Det krever at man har noe å strekke seg etter. Det krever at ligaen er sett på som attraktiv for utlendinger (og også norske talenter - som i større og større grad forsvinner før de har spilt i Eliteserien). Den beste måten å bli attraktiv på er gjennom suksess i Europa som gjør at spillere enklere blir solgt igjen til andre klubber. Mer penger inn i ligaen drypper til slutt til flere. Og seire i Europa gjør at man over tid får bedre seeding når andre klubber så skal prøve seg.
Men så er jo nordmenn ekstremt gode til å være navlebeskuende. Jeg bryr meg særs lite om langrenn, men den sporten ødelegger vi mer enn gjerne bare det er nordmenn som vinner. Og det nærmeste vi kommer et internasjonalt selskap er Equinor som selger råvarer til andre. Og en Rema-butikk eller noe i Estland.
Hva gjelder sammenligningen med West Ham så gjelder ikke den helt. Var mer relevant for ligaene litt under den tiden det faktisk var kamp om hvor mange CL-plasser man skulle få (England kunne vel faktisk ha mistet en en liten stund der også). Hadde jeg unnet WH litt lykke i Europa hvis det hadde betydd at England hadde bevart fire plasser? Utvilsomt. Men ikke trofé i EL eller CL riktignok.