presley 2 Hendelser som jeg fann,som kan forklare litt dette med rivalisering
FA Cup-finalen i 1967 ble, ikke overraskende gitt tittelen på dette innlegget, kjempet mellom Tottenham Hotspur og Chelsea.
For litt bakgrunn besto Chelseas æresbevisninger på dette tidspunktet av ett seriemesterskap (beryktet i 1955) og en ligacup. Tottenham hadde to seriemesterskap og fire FA Cups. Det er viktig å erkjenne at FA Cup var nesten like viktig (om ikke mer) enn ligaen på dette tidspunktet. FA Cup-finalen var høydepunktet i engelsk fotball og i mange henseender for europeisk innenlands fotball generelt – husk at Europacupen knapt var et tiår gammel på dette tidspunktet. Tottenhams sesong 1960-61 var også bemerkelsesverdig for å være den første innenlandske dobbelen på 1900-tallet – dvs. Spurs var det første laget på det tjuende århundre som vant både FA Cup og seriemesterskapet i samme sesong. Tottenham var derfor en enorm klubb – Chelsea, kanskje ikke så mye.
Laglistene for hver side leses som en opprop av legender. For Tottenham Pat Jennings, Jimmy Greaves (en annen strid mellom de to klubbene – Greaves, en Chelsea-gutt, ble signert av Tottenham etter en periode i Milan), Terry Venables og Alan Mullery. For Chelsea, Peter Bonetti, inntil nylig vår ledende målscorer Bobby Tambling, vår rekordholder i antall kamper Ron Harris, Tommy Baldwin og Charlie Cooke.
For å gjøre en lang historie kort, vant Tottenham. For Chelsea-fans var det som å se tidligere Chelsea-gutter som Greaves og Venables vinne uten tvil den største prisen i engelsk fotball som en dolk i hjertet.
Tottenhams seier sementerte deres status som en av de beste klubbene i England. Chelsea forble tapre også-rans.
1975 NEDRYKK - YouTube
Sesongen 1974-5 var en der Tottenham og Chelsea kjempet en bitter kamp mot nedrykk fra Division One. Før kampen lå Spurs i nedrykksonen og Chelsea var ett poeng foran dem.
Spurs vant til slutt 2-0 (høydepunkter finner du her). Chelsea klarte ikke å vinne noen av sine to gjenværende kamper og rykket til slutt ned fra First Division med Tottenham som holdt seg oppe via ett enkelt poeng.
Mens Chelseas nedrykk åpenbart var et knusende slag for skryterettighetene mellom de to klubbene, fant grunnlaget for rivaliseringen sted med de usmakelige aktivitetene utenfor banen. Selv om Chelsea bare var i samme divisjon som Tottenham i én sesong frem til 1984, satte rivaliseringen mellom de to klubbenes fans tonen for fremtidige konfrontasjoner.