Tja, det spørs hvor forventningene ligger i utgangspunktet. Spurs har kun unntaksvis i sin historie vært en virkelig toppklubb. Noe som gjør meg personlig relativt ok fornøyd om vi er såpass gode at vi "kan utfordre toppen". Husker alt for godt de årene vi bare kunne drømme om det nivået. Noe vi "alltid" (tradisjonelt ofte) har gjort er å levere god underholdning dog. Dit må vi tilbake asap.

Ellers er Gold ganske på ball her. Jeg synes også det er vanskelig å se hva og hvem klubben ønsker å være akkurat nå.

Synes man alltid har kunnet spotte en ganske klar overordnet strategi hos Levy. Hente unge og lovende spillere, og utvikle dem til å forhåpentligvis kunne dominere på øverste nivå. Rett og slett finne gull der ikke alle nødvendigvis har lett. Samtidig har man også vært opptatt av å bruke akademiet, som igjen ikke bare har gitt oss en del klassespillere, men også generert gode salg . Og selv om treneransettelsene alltid har vært av litt varierende profil, har det alltid vært en slags blueprint om en form for underholdende og "front foot" type fotball.

Denne strategien kan jo ikke sies å ha vært annet enn en brakende suksess når man ser hvor klubben var da ENIC tok over. Rett nok tok vi steget opp i en tid hvor nåløyet ikke nødvendigvis var like trangt som nå, men måten han har bygd klubben stein for stein med en klar og tydelig strategi er det ingen som kan ta fra Levy. Dette har gitt oss folk som Modric og Bale, som ikke bare har dominert på banen og gitt oss fans noen enorme øyeblikk, men også Harry Kane. Så får vi heller tilgi en og annen Rasiak og Gilberto.

Nå - etter Pochettino - synes jeg den klare og tydelige retningen er borte. På en side ønsker vi tydeligvis å oppføre oss som en storklubb. Hente navn som Mourinho og Conte. Navn alle vet at krever mye, og som er helt avhengige av å få jobbe på sine premisser. På den andre siden klarer man tydeligvis ikke helt å slippe den greia med at man skal hente unge spillere og utvikle dem. Som igjen gjør at man får inn typer manageren ikke nødvendigvis vil ha. Mourinho får Rodon, Conte får Spence etc. Samtidig er akademiet fullstendig avkoblet fra laget. Hele greia blir bare et surr som spriker i alle retninger.

På toppen av dette får du sånne døve floskler som "Tottenham DNA". Å prestere å lire av seg dette før du henter inn en sportsdirektør med bakgrunn fra erkepragmatiske Juventus og basically Mourinho uten pokaler og karisma som trener, vitner jo om noen som ikke helt vet hvilken retning man ønsker seg i.

Så jeg håper man bestemmer seg ganske raskt for hvor man vil, for akkurat nå fremstår vi som United bare uten like mye penger. Og selv de virker nå å være på vei et sted. Kunne snart stilt en egen ellever med spillere som bare er skrot etter tidligere managere og "prosjekter". Spillere som vi bare aldri får solgt, og som må lånes ut igjen og igjen til kontrakten utløper. Hjelper liksom ikke med stadion og treningsanlegg i verdensklasse når man ikke vet hvor og hva man vil med det.

    Jeg både håper og tror fansen forventer at vi skal kjempe om noe. Etter 20 år uten trofeer og kun et par år med Poch hvor vi var virkelig gode, så har det dessverre vært skralt.

    Og når fotballen som har vært servert de siste 3-4 årene har vært begredelig i tillegg så er det lett å ha forståelse for at begeret er fullt når man vet prisene fansen må betale for dette.

    Så må vi ikke glemme de drøye prisene som må betales for å få dette skvipet servert på stadion. Med de prisene bør man kunne forvente trofeer, vi har vel noen av de høyeste prisene i verden.

    Litt av "problemet" her er kanskje også spesielt Kane og Son. De har jo, i motsetning til de fleste toppspillere vi har hatt de siste 20 årene, blitt i klubben. Måten å få dem til å bli har vært å hente erfarne "toppmanagere" når det har gått på tverke.

    Jeg skjønner jo at Levy ønsker at vi ikke lenger skal oppfattes som en "farmerklubb" for de beste i PL og Spania, men det medfører en masse andre problemstillinger.

    Synes det er ganske tydelig hva vi er blitt jeg. Kan gjerne nevne Spence, men hvorfor ikke snakke om Romero og Richarlison? To ganske unge, men også «proven». Samme med en kar som Bissouma. Nettopp fordi vi har høyere status og noe mer penger enn hva vi hadde den gang vi kjøpte folk som Modric.

    Så har jeg vært kritisk til at vi har sluttet å ta sjansen på litt flere folk som Modric, Berbatov etc., men selvsagt også litt tilfeldig når man treffer Berbatov og når man treffer Janssen. Når man treffer Vertonghen og når man treffer Sanchez.

    Ser man på «strategien» er vi nå egentlig veldig like Arsenal. Bortsett fra at vi har en mer merittert trener.

    Skjønner ikke helt logikken fordi vi har hentet meritterte trenere så må vi derfor bruke mer penger. Hva er da poenget med meritterte trenere hvis mindre meritterte kan gjøre som Arteta?

    De mer meritterte ønsker tydeligvis å komme til dekket bord. Er det slik at de føler seg for viktige til å drive med spillerutvikling av unggutter?

      Det mange av oss supporterne ikke skjønner er jo hvilken retning klubben skal ha. Som Dougie fint er inne på i sitt innlegg.

      Hva er fellesnevneren for Poch, Mou, Santo og Conte? Jeg ser ingen. Men hvem som hadde mest suksess er udiskutabelt per nå. Hvorfor endre kursen så drastisk? Vi bli aldri Real Madrid eller Psg som Conte eller Mou passer til.

      Dessverre kan vi ikke sammenligne Arse med oss nå. De satser på en flott fotballstil og unggutter og fikk betalt for det. Helt annen langsiktighet i det de har drevet med de siste årene.

      Knut
      Jeg tror dette er et viktig poeng ja. Eller, det kommer jo selvfølgelig litt an på typen. Pep virker feks å være mer hands on når det gjelder utvikling av unge spillere. Conte og Mou defintivt ikke. Chelsea under Roman var jo sånn sett skapt for dem. Infrastrukturen der tok seg av talentutvikling, mens på a-laget skulle man ha inn "ferdig vare".

      Synes ikke logikken hva gjelder våre trenere er så vanskelig.

      Mourinho var jo nettopp et forsøk på det folk her inne ber om. Å gå fra å ta sjansen på en litt yngre og mindre merittert til å velge en «proven winner». Håpet var at Mourinho skulle finne tilbake til sitt gamle jeg. Ble vel ikke slik og man kan spørre seg om hvor mange gamle ørner som har våknet til live igjen, men så merkelig synes jeg ikke ansettelsen var. Nok også litt preget av at Levy alltid drømte om Mourinho (visstnok).

      Nuno er vanskeligere å forklare, men for meg også litt tilfeldig. Jeg vet ikke hvorfor Mourinho ble sparket, men plutselig er han ute og vi har en DoF som skal starte kommende sommer. Jeg synes det var klønete håndtert. Jeg synes Mourinho burde ha fortsatt til sommeren og da burde ting ha vært mer klart. Samtidig vet man aldri hvem man faktisk kan få tak i osv. Det er ikke unikt for Tottenham.

      Conte er samme som Mourinho ikke vanskelig å forstå i det heletatt. Endelig var faktisk Tottenham store nok til å hente en kar som er på toppen av sin karriere. Da gjør man det. Og for meg rimelig opplagt at Levy og Conte har hatt diskusjoner om hvordan ting fungerer her. Ser ikke at Conte klager over det heller. Tvert imot snakker han om å bruke tid.

      At Arsenal har noe mer «langsiktig» enn oss er for meg merkelig å si. Arsenal valgte Emery etter Wenger. Så landet de på deres «Pochettino» i Arteta. Eller Hoddle om man vil. En «gammel helt». Nok mye fordi Arsenal ikke var spesielt attraktive på det tidspunktet og ryktene sa at de måtte spare penger. Så all ære til de som ikke hørte på fansen og beholdt Arteta.

      Isolert sett forstår jeg også logikken. Men jeg sliter med å se en rød tråd der, og fremfor alt synes jeg ikke noen av disse ansettelsene samsvarer med hva det virker som klubben (halvveis) ønsker.

      Mourinho og Conte er først og fremst pragmatiske vinnertyper, og ikke folk som liker å balansere dette med å utvikle unge spillere og spille attraktiv fotball. At man tar sjansen på disse skjønner forsåvidt jeg også veldig godt, men umulig å si at det samsvarer med hva man oppfatter at Tottenham skal være.

      Nuno vet jeg ikke helt hva er. Han var jo en type man forsøkte å selge inn som en mer utviklende kar, og ga jo forsåvidt folk som Gil og Skipp mye tillit. Fotballen hans derimot er så langt unna "Tottenham way" som du får det. Dessuten kom han inn etter en vår og sommer som ble innledet med at man skulle finne tilbake til "DNAet" til klubben; utvikle spillere og spille attraktiv fotball.

      Øverst på lista da var vel Flick, Nagelsmann og ten Hag - folk som faktisk passer den beskrivelsen. Så henter man inn Paratici, som også er en velkjent pragmatiker, og plutselig snur man på en femøring og leter helt andre steder. Ikke veldig rød tråd for meg det heller.

      Så er det selvfølgelig alltid en avveining om man skal være pragmatisk eller ikke når det dukker opp gode muligheter. Gjelder forsåvidt både Conte og Mourinho, igjen - jeg ser at det er en type navn som er for fristende til å motstå.

      Det sagt (bare for å presisere); jeg stiller meg ikke bak de folkene som roper ENIC out. For meg er det et klassisk tilfelle av "careful what you wish for".

      Det er jo også et poeng sånn sett at det å være en storklubb er temmelig nytt for både oss og Daniel Levy. Så jeg både håper og tror at ting setter seg mer etter hvert som man blir mer vant til den tilværelsen.

      Hvilke klubber har en rød tråd? For meg er det et uttrykk mange liker å snakke om, men foruten muligens Ajax og kanskje et par andre "mindre klubber" finnes det ingen rød tråd noe sted.

      Etter mitt syn er Bayern den best drevne klubben av alle verdens store klubber (vanskelig å kritisere resultatene til RM også - selv om det virker mer "kaotisk"). BM gikk fra Heynckes til Guardiola. Radikalt forskjellige typer. Til Ancelotti som heller ikke er noen helt naturlig forlengelse av Guardiola. Jeg tror BM først og fremst gikk for de beste trenerne tilgjengelige på det tidspunktet disse ble ansatt. RM det samme - selv om de har gått fra veldig meritterte til også å velge noen veldig merkelige i blant (Ramos blant annet).

      Så er det mulig dette er en tabbe av Tottenham. At vi ikke burde prøve å jakte de største, men lete etter en trener som spiller på en spesifikk måte. Litt som Rosenborg skulle, men ikke klarte de heller.

        Nuno var garantert en "pausemanager" til vi fikk landet et større navn.

        Schism Hvilke klubber har en rød tråd? For meg er det et uttrykk mange liker å snakke om, men foruten muligens Ajax og kanskje et par andre "mindre klubber" finnes det ingen rød tråd noe sted.

        Forsåvidt ikke helt uenig i det. Men klubber som Bayern, Madrid osv er etablerte storklubber med alt av infrastruktur og kultur på plass for å backe det opp. Drives mer eller mindre som maskiner. Der er ikke vi (ennå), og da må vi nok belage oss på en tydeligere strategi og rød tråd. Uten at jeg med det mener man skal følge den så kategorisk som feks Ajax gjør. Det blir en i overkant rigid tolkning av begrepet synes jeg. Her handler det jo snarere om at man tidvis har tatt direkte motsetningsfylte valg, og at jeg sliter med å skimte en form for konsekvent strategi overhodet.

          Dougie Men har vi egentlig det? Etter Pochettino kunne man ha gått for en "ny Pochettino" (feks Nuno), men så tenkte man at det var mannen som skulle få et lag som hadde kjempet i toppen av PL og CL til å ta det siste steget. Er det ikke det de som er mest kritiske her inne ber oss om å gjøre på spillerfronten nå? Kjøpe etablerte stjerner (gjerne dyre).

          Nuno er vi enige om. Men der tror jeg som sagt klubben plutselig havnet i en posisjon hvor alle de du nevner (i alle fall de to tyske) ikke ble oppnåelige. Jeg vet ikke om vi kunne fått Potter eller ten Hag den sommeren, men de hadde gitt mer mening enn Nuno. Skal man tolke Paratici i beste mening kan man som CWaddle se på Nuno som en billig "ventemanager". At Paratici spekulerte i at Conte ville forandre mening. Ikke umulig. Ikke for å forsvare klubben. Jeg tror ikke klubben bare tar gode avgjørelser selv om jeg ikke mener den har tatt så mange dårlige som noen her inne mener.

          Conte er mer en fortsettelse av Mourinho. Forskjellen er først og fremst at Conte var/er på toppen av sin karriere. For meg er Conte litt som da Guardiola ble ledig for BM. Ikke noe opplagt valg stilmessig, men en man ikke kan si nei til hvis man kan få tak i vedkommende. Ikke at Conte er noe opplagt stilbrudd med Mourinho. Slik sett er ikke Conte det samme som Guardiola. Tanken helt tilbake til da Sutretino startet maset sitt var jo å få inn "vinnere" både på banen og sidelinjen. Om man har klart det på banen kan man diskutere, men vi hadde tre stk med medaljer fra VM osv. - så helt natta er det vel ikke rent objektivt på den måten heller.

          Samtidig er det ikke mer en 1 måned siden (i PL-tidslinje) at United var en kriseklubb og Arsenal har gått gjennom en laaaang kjedelig periode før de startet å se bra ut i fjor.

          Vedder en femtilapp på at vi får Michelinstjerne på stadion før vi vinner et trofe igjen.