Skal ikke overdrive hvor god Højbjerg var, men han fikk inn ei god takling tidlig og spilte ballen fint til Udogie før hans mål (tror det var hans - i alle fall en av de kontringene). Ikke noe revolusjonerende, men han var mer aktiv i sine valg enn det Bentancur og Skipp ble. Så synes jeg det største problemet utover i første var hvor dyp Maddison ble. Når han er nede for å hente ballen så har vi egentlig ingen skikkelige spillpunkter lengre fremme. Werner holder bredden og Kulusevski blir for lett.
Ingen store problemer med Skipp sin omgang. Men han led etter mitt syn litt under "Ødegaard-syken" (den spilleren Ødegaard var - ikke er). Hvor man spiller pent og pyntelig. Ikke dårlig, men hvor ingenting skjer. Så ble Maddison også stående litt i veien utover i omgangen.
Så er jeg enig med Madball at ting er litt tilfeldig. Og at starten på første føles uendelig mye bedre pga målene - forskjellen var ikke nødvendigvis så stor. Hvis Udogie ikke får den tilbake, Richarlisons mål skal først sprette rett vei fra Maddison (hvis jeg husker rett) og Richarlisons avslutning er jo egentlig svak. Vi kom til farlige situasjoner, så vi spilte bra fra start i andre, men når man får uttellingen er litt mer tilfeldig. Et par slike små ting første 30 i første og vi leder fort 2-0. Da snakker man om prestasjonene helt annerledes.
Jeg prøver alltid å "se bak" slikt når jeg vurderer prestasjoner, men det er aldri helt mulig. Jeg er mer opptatt av når jeg vurderer en prestasjon om man strukturelt kommer til situasjoner enn hva de situasjonene til slutt ender opp med. Men de vurderingene vil alltid bli ganske subjektive. Feks hvor "presset" man føler man er rundt 3-2 i går. Jeg liker ikke måten vi da står defensivt, men andre vil kanskje ikke ha samme følelse av "nervøsitet" som jeg hadde. I andre kamper kan det være motsatt.