I fare for å gjenta poengene fra over på en heller langdryg måte:
Innen regnskap kan man fordele kostnader ut over de årene man kontrollerer en "eiendel". Innen internasjonalt regnskap er man vel faktisk pålagt å gjøre det på denne måten også tror jeg.
Det vil si at kjøper man en spiller på ettårskontrakt til 100M så er kostnaden per år 100M. Kjøper man samme spiller til samme pris på 10-årskontrakt så er kostnaden per år 10M.
Dette var ekstremvarianter, men illustrerer poenget til @Schism over ift at kontraktslengde må sees sammen med kjøpesum - og at noen ekstra år med kontrakt betyr mye for å fordele kostnadene utover ulike regnskapsår.
Eksempelvis så er 50M på 5-årskontrakt 10M i kostnad per år. 100M på 7-årskontrakt er ca 14M per år.
Kredittkort-sammenligningen er relevant fordi man bruker av "budsjettet" for fremtidige år når man handler dyrt (inkl årlige lønnsforpliktelser som kommer på toppen av kjøpesum). Men på grunn av regnskapsreglene har man heller ikke anledning til å sette hele kostnaden til det året man kjøper spilleren - så man er faktisk tvunget til å kostnadsføre årlig for hvert år av kontrakten etter avbetalingsprinsippet.
Det eneste unntaket er hvis en spiller skader seg veldig alvorlig. Da kan man kostnadsføre en større sum det året det skjer (man nedskriver verdien til spilleren og dette kostnadsføres).
Det litt rare her er at disse årlige kostnadene har ingenting med hvor mye cash vi sitter på til enhver tid og hva vi skal betale i cash et gitt år. Dette kommer helt an på hvordan kjøpsavtalene mellom klubbene er strukturert.
Litt enkelt forklart kan det være at vi ett år kan ha en stor avbetaling på en spiller vi kjøpte for 50M (på 5 års kontrakt) på feks 30M det gitte året - men det vi fører i regnskapet samme år er ikke denne summen, men kjøpesummen til spilleren delt på kontraktslengde = 10M.